24 mars:Hvorfor så blå,herr jordmann?

Denne uken så jeg min 39nde bergman film :En lektion i kärlek. Det sies i starten av filmen at det er en komedie som kunne blitt en tragedie, som jeg syntes var en fin start. dessverre ble filmen verre for hvert sekund, fordi disse farse-aktige komiske scenene var langt fra morsomme. Det var noe om en kvinne-lege som var utro med sin kone og han møter henne på et tog for hun skal møte sin gamle flamme i København. Jeg hadde stor tro på denne filmen siden Gunnar Bjornstrand, Eva Dahlbek og Harriet Andersson er i hovedrollene, og de har laget mange klassikere under Bergman, men denne gangen fungerte ingenting, syns jeg. det var ingen sterke emosjonelle scener eller eksistensielle spørsmål som oppstod. derfor er tommelen min snudd ned på gulvet når jeg skal anmelde filmen. neste uke ser jeg Det regnar på vår kärlek

En litt fin ting er at Bergman selv er statist på toget når Gunnar sin karakter skal gå igjennom korridorene, må Bergman flytte litt på seg mens han leser en avis. karakteren til Gunnar går også mye med den sorte bereten som Bergman ofte er blitt avbildet med. En scene der Eva sin karakter har gjemt seg inn på rommet sitt, står det på døren: her bor Marianne. Varning!. og så demon figuren som Bergman ofte bruker i sin signatur:

Siden filmtittingen ble en slik fiasko startet jeg endelig på dagboken om kreften til Bergmans siste kone. 50 sider inn er jeg svært fornøyd med det jeg leser. fullstappet med eksestensialisme og emosjonelle scener. nesten hver dag gråt bergman i denne perioden og når han så en film som heter Shadowlands brast han fullstendig ut i gråt når en av karakteren sier "Det er bare gjennom dyp lidelse man vokser ut av barneværelse". 

når vi går over til internett nyheter fant jeg en noe en kar har skrevet om hans første møte med bergmans kunst og litt sammenligning med carl t dreyer og om teaterdelen av Ingmar:

http://www.jonathanrosenbaum.net/2015/03/bergman/

så fant jeg en fin artikkel om gjemte meninger i min personlige favoritt bergman film: "smultronstallet"

http://bookloverblog.com/2015/03/19/hidden-meanings-in-ingmar-bergmans-movie-masterpiece-wild-strawberries/

Så fant jeg dette som jeg hverken forstod eller gadd/gidder å forstå:

http://www.appsoko.com/if-ingmar-bergman-were-funny/

En annen utskeielse denne uken er dette tullet:

http://flicksided.com/2015/03/23/why-so-blue-ingmar-bergman/

Men ukens favoritt kommer fra twittermann Jørgen Andersen:

https://twitter.com/JMWAndresen/status/579302126045798400